Så myk, som en stein

Skall hardt som stein, blikk farlig som et rovdyr en villmann mørk som natten. Det møter meg i speilet hver morgen når jeg børster tennene. Men de som kjenner meg vet at det langt inne i kjernen sitter en litt følsom og familiekjær mann som har en stor drøm og håp, om at han blir den nye Clooney når han blir grå med årene. Nå har mitt opphold i hjembyen kommet til ende for denne gang og hvem skulle trodd at jeg ville få den følelsen jeg hadde da jeg var liten, og den ene av mine søstre reiste hjem til Sverige etter å ha vært på besøk hos oss. Det var alltid trist når hun skulle reise, tiden gikk så fort og den tydeligvis familiekjære lillebroren tok det så tungt hver gang og han var så lei seg. En slik opplevelse er det lenge siden jeg har hatt, livet går og har liksom gått sin gang. Ferier er over og hjem må man for og sette hverdagen igang. Kanskje er det alderen, eller synet av kjærligheten mellom besteforeldre og barnebarn som gjør noe med følelsene. Eller kanskje mitt savn etter barndommen og oppveksten med de engang  unge foreldrene mine. Jeg vet ikke men følelsene jeg hadde som liten kommer tilbake og livet som far og den familiekjære meg gjør ting litt vanskeligere for hver gang man reiser tilbake til bostedet.
Vi sees vel snart igjen Oslo, nå stikker jeg først en tur sydover før reisen går videre til Stavanger. 

Livet går sin gang, men må den gå så fort.

Vi får vel lagre minner og nyte de gode stunder. God sommer alle sammen nå skal jeg endelig bli svart i sola.

En mann, en far, han skal

Når hele uken går til hverdagslige gjøremål som levering av unger i barnehagen, underholdning av minstemann og litt husarbeid imellom dette, er det godt for husfar og ta seg tid til å trene.

Sist uke fikk jeg så å si trent doble økter ettersom madammen var hjemme og kunne ha minstemann som ikke begynner i barnehagen før i august. Fredagen ble dog en hviledag ettersom damen jobbet dagtid mens jeg skulle jobbe sent på kvelden.

Og få kroppen i gang med noen herlige treningsøkter gir jo bare mer overskudd til og springe med ungene. Jeg skal selvfølgelig innrømme at tilskudd av vitaminer, mineraler og energidrikk ved navnet argi+ toppet med to kopper kaffe hjalp litt på den tidlige lørdagen.  

Dagen før hadde jeg tatt på meg en vakt fra 21 til 02 selv om jeg ble frarådet av min bedre halvdel som kjenner meg så godt og vet at en mann som meg med lite søvn kan fort ha en dårlig dag, og dette er jo dumt når du er alene med ungene lørdagen men jeg skulle så jeg sa jeg skal.

Jeg kan kort sagt si det sånn at jeg med hånd på hjerte kan påpeke denne dagen som en av mine aller beste og minneverdige i løpet av livet.

Vi stod opp rundt 7tia, stelte oss og spiste frokost før vi gikk opp til lekerommet og satt der en stund og lekte med alle lekene. Et koselig rom fikk plutselig sollys inn vinduet og ut kunne man observere en skyfri himmel med lite vind?.woow det kan jeg ikke huske sist jeg opplevde her i regionen?..VI MÅ UT tenkte jeg.

Mens jeg gjorde klar matpakke og baggen jeg skulle ta med var ungene utenfor og lekte, hun eldste på 3 fikk i ansvar og passe lillebror så han ikke sprang ned mot veien. For en jente, for en ansvarsfull person som tok tak i situasjonen da minstemann gikk i retning bilveien (en stolt far kunne observere fra vinduet).

Etter mye frem og tilbake fikk jeg tilslutt satt ungene i bilen litt over 10 og satte fart mot en barnehage i nærområde med en kjempefin uteplass. Her ble vi en god stund og lekte og styrte på uten klaginger, sytinger eller ei kranglinger?.alle var gode venner og alle lo godt og lekte godt ilag.

Fikk i oss lunsj og reiste videre mot byen for å titte litt på båtene ved kaia og folkelivet som alltid dukker opp så fort det er noen varmegrader og solen hilser pent på.

Her fikk dog guttungen en liten hvil mens jeg og den lille frøkna mi gikk rundt og tittet in butikkvinduer, tittet på menneskene, lo og hadde en fin prat om alt og ingenting før reisen bar av sted til deres mors arbeidsplass på vei hjem for nå var dagen over. Den var tydeligvis over for mange for da vi satt i bilen og ventet var det plutselig rolig bak der, det viste seg at jentungen hadde sovnet. Det tar på og være ute en hel dag og leke mye så da fant jeg ut at vi skulle avslutte en fantastisk dag med film.

Når vi snakker om lek kan det vel nevnes at jeg føler dette innlegget ble et dårlig forsøk på og leke at jeg er flink til og skrive og formulere meg. Hadde jeg vært det ville dere forstått hvor fantastisk denne dagen var og hvor mye den betydde for meg.

Det er ikke ofte ting flyter slik det gjorde denne dagen, for begge ungene hørte på meg, de var i det lekne hjørnet, ingen sure miner eller klaginger og da hadde jeg ingen grunn til å telle til ti, tusen ganger. Alt ble jo dessuten ennå bedre når solen skinte, byen var fredfull og preget av sommer og lekeplassen var helt tom så vi hadde hele område og boltre oss på. For en ubeskrivelig dag, for en minneverdig dag, så takknemlig jeg var og er for at mine unger er dem de er og tilslutt sist men ikke minst så rørende og observere de små snakke, le og springe sammen.

Jeg kan ikke huske, huske sist jeg hadde en så fantastisk dag som dette.



 

Liten verden

Mange undrer seg nok hvordan et individ med stillingstittelen arbeidssøker kan si at ting har gått i et og at man faktisk ikke har rukket og gjøre alt i planene.

Men la meg si det sånn, ting har gått i ett siden jeg sist la ut et innlegg. Jeg har feiret jul, nyttår og barnebursdager, avlevert 2eksamener, jobbe litt i den lokale puben, kommet i gang med trening og ikke minst fortsatt og søke jobber for harde livet og nok en gang blitt kjørt på av en annen bilist som fant ut at det mest rimelige var og stikke av. Det kjekke med livet her er at verden er så liten og når du minst venter det ser du samme bilist på treningsstudio som gir deg muligheten til og ta bilde av skiltnummeret og gå til sak. Nå håper jeg det ordner seg for meg og at tullingen forstår at jeg anmeldte han for det er rett så kleint og treffe på han så å si annen hver dag på trening.

Ja for den siste tiden har det gått i ganske grei trening ettersom jeg i tillegg har begynt å jogge ute for og bygge opp en grei grunnmur til min deltagelse på Oslo halvmaraton på høsten.

Overraskende nok har løpetreningene gått ganske geit med tanke på at jeg ikke har trent på lenge, velger og gi litt av æren til de nye kosttilskuddene og vitaminene.

 

NB!

Trenger litt tid på og komme i gang igjen, sliter litt med skrive sperr :(

 

Bilderesultat for jordklod

Hektiske dager


Dagene har gått i ett med mye ærend og andre nødvendige gjøremål, tid til et innlegg rett så ofte har dessverre vært en  vanskelig prosess. 

På bakgrunn av dette vil det heller planlegges og ta for seg et innlegg i uken som gir deg som leser et innblikk i min uke som har gått.

Håper du vil ta deg tid og følge meg.

 

Følg med for mye saftig lesing imorgen 

Fit for fight til bachelorparty

 En av mine bestevenner gifter seg til våren så en liten gjeng hadde tenkt seg en tur til Malaga for og feire dette.
En invitasjon fra gjengen var på plass men den økonomiske situasjonen var så og si ikke tilstede.

Når du er uten jobb må du dessverre sette behov/lyster og ønsker tilside for og tenke langsiktig og på familien når det er snakk om økonomi, men siden mine eldre søsken vet dette og fordi de er de beste som finnes ble det faktisk sponset en tur til denne karen fra dem.....tusen takk, jeg setter utrolig stor pris på dere. Jeg var ikke borte mange dagene men de få dagene jeg fikk vært med venner og bare slappet av og vært meg og ikke pappa gav meg en balansert ro og egentlig et lite savn etter og treffe de herlige vennene mine litt oftere. Forhåpentligvis kan slikt gjentas, og siden det er helsemessig gevinst og hente her er det bare og sende en søknad. Under denne lille ferien gikk jeg igjennomsnitt 29000 skritt imotsetning til ca.4500 her hjemme. Kanskje kan det skyldes Argi+ jeg hadde med og fordelte på gjengen før dansegulvet skulle slites ut. Ennå ett produkt jeg faktisk ikke kan få snakket nok om.
Ta kontakt dette anbefales på det sterkeste.

Det kjekke med denne turen var itillegg det at jeg kunne ha en liten feiring av meg selv over og ha fullført c9 som jeg snakket om sist. Ulempen var vel egentlig at jeg så og si renset kroppen for så og få i meg litt innabords og ikke minst junkfood, men jeg følte meg faktisk like fin og resultatene var og har vært like fine nå som da jeg avsluttet kuren. Her er det ikke snakk om noe jojo effekt.

Men nå var den herlige helgen med en gjeng konge mennesker avsluttet og hjemme ligger jeg endelig i et badekar med beroligende lavendelolje.

Love my life ale ale 
 

Far og sønn springer etter hverandre med et Neeeeiii

Endring på 9 dager sammen med turboen hjemme

 

Her en dag bestemte jeg meg for og teste ut ett av mine produkter, C9 (change 9).

Men hvor lurt var det egentlig og starte på denne nå når jeg er hjemme med familiens turbo. Du kan si mye om denne karen men størrelsen har ingen betydning i om du er travel, tempremantsfull og sta, for guttungen her spinner rundt på alle mulige måter.

Til tider veldig morsomt men og litt frustrerende.

 

Men tilbake til disse 9 dagene der dag 1 gikk geit sikkert fordi jeg var så innstilt på at dette skulle  gå bra, dag 2 var frustrerende og tungt, nesten så jeg maktet å si at jeg aldri mer skulle gå gjennom c9.

Men dagene etter har gått i ett og igår var det siste dagen min som jeg avsluttet på treningssenteret, dette gikk overraskende bra. 

Når du får en følelsen av og være pigg og ikke minst velvære i kroppen får du en begeistring som roper ut at dette produktet skal testes ut igjen og som kan anbefales på det sterkeste, alle burde gi kroppen sin en slik pleie.

 

Skulle du få lyst og teste dette ut kan du virkelig ha noe og glede deg til. Er du en aktiv persjon i treningsfronten ville jeg redusert dette ned til 60% og gjør noe heletiden slik at du ikke sitter hjemme og ser på kjøleskapet.

Dagene mine gikk som nevnt over på og springe etter guttunge og rydde opp alt han rev ned mens jeg sa nei , nei ........ 

Kan du se for deg det ? Det var seriøst tiltider morsomt, så morsomt at jeg lo og når jeg gjorde det måtte jo rampungen og le mens han fløy avsted mot nye mål med samme intensjoner men denne gang med en passe stressa far etter. 

 

Når jeg nå har gått gjennom denne c9en kan jeg se tilbake med en klar forståelse på hvordan det er mulig og sitte her med en guttunge på 1 og en jente på snart 3år. Tiden har rett og slett flydd av sted og som i mange andre situasjoner her i livet går ting fortere enn man frykter.

 

La derfor ikke muligheten fly fra deg, plei kroppen  uavhengig av om du har barn eller du trener for disse 9 dagene går i ett. 

Test det ut til punkt og prikke og opplev en bedre samspill mellom kroppen.



 

En ting har fungert mot den rastløse og utålmodige rebellen

Eier ikke ro, tar på alt, sier tydelig ifra og forstår ikke et nei. Ny unge ny "permisjon".
Jeg kan vel strengt tatt ikke kalle dette for permisjon da jeg er arbeidssøkende, men mors tid er forbi så nå er jeg hjemme med rebellen frem til han får barnehageplass.

Ikke misforstå meg jeg elsker ungene mine like høyt men jeg gruer meg virkelig til og være hjemme med guttungen i motsetning til første "permisjonstiden"
Kort forklart er jo den store grunnen at jeg har gått lenge hjemme og har fult hode med tanker, følelser og mye frustrasjon. Det er jo lettere og gå hjemme i noen mnd. med ditt første barn når du tiden før har jobbet mye og er sliten. Det er liksom avslappende, gøy og nytt.
Men med pappaerfaringen jeg sitter på ser jeg for meg at det kan bli gøy og lærerikt denne gangen og.
Vi har nå fått vært litt alene ilag og lekt mye før vi har kjørt ut på ærender og siden vinteren har kommet med et brak har jeg gitt min kjære guttunge en god massasje med mykgjørende og fuktighetsbevarende krem som har vært utmerket før vi har kledd oss opp og flydd ut dørene.
Denne særbehandlingen er faktisk en av veldig få ganger vår lille utålmodige vil ligge mens vi skal kle han (skulle neste tro han viste dette gjorde huden godt)

Følg med videre for guttas dagsutflukter og sprell.



(Kan forekomme reklame på bildet)

Evighet

Dagene har gått i ett, tiden har flydd av sted.

Det har dessverre vært en stund siden sist jeg fikk muligheten til å dele litt av meg selv med dere, det har som dere sikkert forstår vært travelt. Som arbeidssøkende far skulle man trodd jeg ville ha tid til kvelder med en kopp te og bedrive min hobby som skribent, men den siste tiden har gått til mye skolearbeid og barn.

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det for dere tidligere men jeg er i avslutningsfasen av en bachelor så nå gjelder det og sette inn siste gir når tiden ikke går til kos, lek og hygge med min kjære familie.

Det er derfor mange hobbyer som har blitt satt til side, alt fra laging av proteinbarer, proteinkjeks, trening og andre interessante ting.

En ting jeg derimot synes var interessant var og reise til hjembyen og delta i et tegnekurs over 4dager, det var godt og holde på med noe man en gang var veldig god i. Det var et nytt program men likevel behersket jeg det godt så dette gav meg en selvtillits bost. Dagene på andre siden av landet gikk videre på venner som det var kjekt og treffe igjen og ikke minst litt tid til mine søstre og min kjære mor.

Det har vært begrenset med mulighet for meg og reise over så når jeg endelig fikk muligheten var det veldig godt og være ilag med noen andre jeg og setter pris på selv om savnet etter mine søte små var der. Håper ikke det blir en evighet til jeg får besøkt mine nære og kjære i hovedstaden og forhåpentligvis ikke så alt for lenge til jeg skriver igjen heller.

Mitt kjøkken, min hobby. En spennende og innholdsrik plass full av ideer

Mitt kjøkken er helt standard, matvarene er ganske enkle og mye av det blir kjøpt i den lokale nærbutikken. Forskjellen på mitt kjøkken og en annens er at jeg synes det er gøy og teste ut smaker og forskjellige kombinasjoner. Mitt kjøkken er altså min hobby.

 

Vi kan si at hobby er betegnelse for en fritidsaktivitet som ofte tar tid og vanligvis er ubetalt. Ordet er av usikker opprinnelse, men kan ha opphav enten i falkejakt i middelalderen eller etter en hestetype som ble videreført til kjepphest (engelsk: Hobby-horse). Hobbyutøveren regnes som amatør, men kan ha kunnskaper og ferdigheter på høyde med profesjonelle.

Det vi kan se i samfunnet er at stadig flere og flere unge velger å lære så mye om sin hobbyinteresse, slik at de kan gå inn i et yrke med dette som grunnlag. For mitt vedkommende er det først og fremst å lage den optimale proteinbaren med grønnsak og ikke frukt som de fleste barer inneholder, enten det er banan eller eple.

Prøvd og feilet gang på gang med disse barene, så for å overdøve overraskelsen over hvor vanskelig det skulle være og lage disse barene valgte jeg og ta en pause og heller lage proteinkjeks for og få en variasjon.

 

Da disse skulle lages tok det ikke lange tiden før jeg viste hva jeg ville ha oppi disse havrekjeksene med protein, det ble rett og slett avokado i likhet med proteinbarene.

Dette må jo være et tegn på at jeg må ha avokado som min hovedingrediens sammen med proteiner i min produksjon.

 

Alt blandet sammen og stekt en lørdagskveld, hvem skulle trodd at jeg ville sitte hjemme og tukle med hobbyen min mens jeg hadde unger som lå og sov i andre etasjen.

Woow litt av en lørdag spør du meg, og jeg som var fra den harde gettoen i hovedstaden liksom (hehe)

Jaja alt og alle kan faktisk forandre seg, noen ganger er det positivt ment fra folk når de sier det til deg mens andre ganger får det en til og tenke på det.

Vi har jo alle hørt (du har forandret deg) en eller annen gang enten det er relatert til utsende, kropp, helse, oppførsel osv.

Sist jeg hørte det håpet jeg inderlig det var snakk om utsende og at vedkommende videre ville si, du blir mer og mer lik george clooney.  Men vi som kjenner oss selv godt vet hva det pleier og hintes til når setningen (du har forandret deg) siger ut av munnen på dem vi kjenner.

 

De av dere som har vært arbeidsledige en stund og som har familie og forsørge osv. vet jo at disse bekymringene setter preg, det påvirker alt ved et individ, og dessverre har det endret meg som person. Jeg har absolutt ingen ønsker om og bli en jeg egentlig ikke er men hva kan man gjøre, ting går vel av seg selv på alle mulige måter.

Når du er i en slik situasjon må du aldri glemme å koble av i ny og ne, vær med venner og finn på noe kjekt eller bare slå av en prat, le med dem, tull med dem og diskuter om alt mellom himmel og jord. Dette er mitt tips til deg.

Er du litt uheldig og de bor et stykke unna og du ikke har muligheten til å møte dem grunnet omstendighetene kan trening hjelpe litt på.

 

Okey nå sklei dette litt ut av spor, fra å snakke om proteinhavrekjeks til stekingen av disse en lørdagkveld til trening som hjelp i en avkoblingsprosess.

Det jeg kort sagt skulle frem til var egentlig at jeg aldri kunne tenkt meg og holde på med baking osv. en lørdagskveld da jeg var i 20åra. Vel da har vi det igjen, folk forandrer seg og tiden endrer seg.

 

By the way ble disse kjeksene gode og overraskende nok ganske proteinrike. Her er det kun en liten justering så er prokjeks green på plass.

Gøy og være pappa med hobby, og ikke minst å teste forskjellige smaker og rare kombinasjoner som man ikke skulle tro passet i lag men som viser seg og smake godt sammen.

 

Undrer på hva jeg skal ta fatt i neste gang, følg med.



 

Utenfor min komfortsone

Slik samfunnet har utviklet seg til og bli er livet perfekt, vi skal i alle fall fremstille oss som perfekte, alt er idyll, vi har det greit økonomisk, våre egne barn er best i alt, de snakket tidlig, de sluttet med bleie tidlig, og de begynte og gå veldig tidlig. Vi elsker vår jobb for de av oss som har det, vårt alt er perfekt.

Jeg har det ganske greit med tanke på omstendighetene rundt arbeidsløsheten men for en liten stund siden skrev jeg innlegget jeg er sliten.

Etter å ha tenkt litt på innlegget lurer jeg på om den kom litt feil ut, for det jeg skulle frem til er at jeg er sliten av all bekymringene jeg og min familie står overfor. Og være mentalt sliten er en veldig stor utfordring, i alle fall når du sitter på mye bekymringer, så ja det er fult mulig og bli sliten av og være hjemme og.

 

Det jeg har lært av dette livet som arbeidsledig er at jeg aldri skal klage når jeg en vakker dag får jobb igjen, jeg skal aldri klage på at jeg er sliten av jobben, aldri klage på at jeg ikke trives, aldri klage på at jeg ikke orker og jobbe og heller ei klage på mine kanskje late kollegaer. For jeg skal innrømme at jeg klagde litt ved min siste arb.plass på manglende utfordringer og trivsel men etter og ha vært utfor to sider av begrepet sliten må jeg innrømme at man blir mer sliten av og bekymre seg over hvordan fremtiden vil se ut enn over irritasjoner på jobb.  Bekymringene har med seg problemstillinger som: vil du klare betale regningene som kommer inn neste mnd., har barna mine det greit, hvordan vil fremtiden til familien min bli, når skal ting snu og gå rette veien, hvor står vi om 1år eller 2 ? hvor bor vi, hvordan kan jeg passe på mine barn på en best mulig måte, hvordan kan jeg unngå en utblåsning for en liten irritasjon uten at ungene mine skal se det. Jeg kan si det sånn at lunten min er veldig kort, jeg kan det ene øyeblikket være veldig sur og det andre veldig nedfor. J  eg unner absolutt ingen og være i en slik situasjon.

Vi kan si det slik at begrepet sliten kan brukes til så mangt, fysisk er jeg ikke sliten, jeg kunne sprunget til Oslo hadde jeg bare hatt kondisjon til det, men mentalt er jeg sliten for hode mitt durer i ett kjør selv når jeg er med barna mine eller når jeg i det heletatt prater med mennesker er tankene overalt.

Ikke la deg friste til og klage over arbeidslivets utfordringer, for dere er veldig heldige som har jobb slik situasjonen er i dag. Stå på, jobb og nyt det.

Jeg håper jeg fikk gjeldende innlegg bedre forklart denne gang, og selv om innlegget nådde ca.90 lesere som er en personlig rekord har jeg innsett at jeg gikk utenfor min komfortsone og min mening med denne siden som var og dele kunnskap, erfaring, interesser og forhåpentligvis sunne mat og trenings tips, ideer og hobby.

Følg med neste gang, når jeg skal ta fatt i en ny vri i matfronten/kjøkkenet.

 



 

Glem bekymringen, skriv minneverdige øyeblikk og se tilbake til

Sist jeg hadde så mye på hjerte var ting ganske tungt, det meste tok fart på en og samme gang.

Karma is a shitt.

 

Pdd. er det ingenting som har forandret seg, vel utenom bilskaden.

Full ansvar har gått til motparten og hans forsikringsselskap, det skulle bare mangle så her slipper vi en utgiftspost.

Når vi snakker om utgiftspost føler jeg at jeg har hatt en dyr utgift på verdifull tid.

 Jeg har brukt mye tid og energi på bekymringer, for selv om jeg har vært tilstede fysisk har jeg ikke vært det psykisk med familien.

 

Når vi i dag var en rask tur innom et kjøpesenter her i regionen med ungene for og se på sko innså jeg egentlig hvor heldig jeg er og at jeg heller må bruke tid på livet som far og mann. Jeg kommer ingen vei med bekymringene mine, den tunge tiden jeg opplever med jobb osv. skal ikke ødelegge minnene jeg ønsker og skape med barna mine.

Tiden flyr av sted og jeg vil ikke se tilbake på fortiden og være bitter fordi jeg ikke fikk eller tokk meg tid til og nyte den beste gaven på jord eller den beste jobben som finnes, nemlig det og være far.

 

Nå skal jeg faktisk avslutte for denne gang for klokken er mye og alle sover her i hus.

Nå skal jeg krype under dyna, tett inntil fruen og holde godt rundt henne og få en god natt søvn slik at jeg er frisk og opplagt til en ny dag og et nytt kapitel i familiens historiebok.



 

Jeg er så sliten

Nå synes jeg at jeg har vært så flink og gi mine få lesere en dose info om kost, trening og mental trening i de seneste innleggene. Nå er det bare å bite tennene sammen å benytte denne kunnskapen til ditt beste og komme et steg nærmere dine mål.

 

I dagens innlegg vil jeg derimot rette fokuset på et annet tema som betyr mye for meg om ikke alt, nemlig familielivet og papparollen.

 

De som kjenner meg vet at jeg alltid har vært pliktoppfyllende, arbeidsom og en hederlig mann som gjorde så godt han kunne på skolen og som til gjengjeld fikk resultater for det, samtidig som lærerne sa at jeg bare måtte fortsette slik for jeg ville få igjen for det senere i livet.

 

Før jeg fortsetter vil jeg bare si at jeg ikke ønsker noen form for uff, stakkar deg opplegg og heller ei sinte kommentarer på at andre har det verre enn meg. For ja jeg vet, jeg vet at andre i verden har det verre enn meg og jeg er heller ikke ute etter og fremstille meg som stakkarslig .

Jeg har bare et behov for å ha musikk i ørene og skrive ned alt som fyller seg opp i hjertet mitt for den har etter hvert rommet en god del bekymringer/ angst og følelser/ frustrasjon.

 

Så tilbake til det med å få igjen for det senere i livet, hvor blir det av ?

Jeg skulle gjerne hatt det tilbake nå når jeg har barn og ta meg av for jeg vil ha det greit slik at jeg kan nyte min tid med barna før de vokser og blir store. Jeg vil ikke se tilbake på den tiden hvor de var små og kun huske at jeg var stresset og sliten grunnet min situasjon.

 

I snart 2år har jeg gått arbeidsledig og i de to årene har jeg konstant vært frustrert, lei meg og sliten og vips nå er jentungen min 2år. Hvor ble det av tiden, når skulle jeg nyte livet i permisjon, når skulle jeg nyte livet som far. Jeg har søkt på over 100-120 jobber bare på et halvt år der 90% har vært i Rogaland og 10% i Oslo av disse har jeg fått respons på 0% i Rogaland og 5% i Oslo.

Det er tøffe tider i Vestlandet men her skyldes det nok mer enn som så, for en av kollegaene mine ble sagt opp sammen med meg, vedkommende var nyutdannet innen det samme men uten like lang erfaring, til gjengjeld ble denne personen sittende på en stilling begge hadde søkte på. Flere ganger var jeg innom denne personens prosjekter for og rettet opp i feil.

Kanskje skulle jeg hørt på det den ene nav veilederen jeg var hos sa. Nemlig det og byttet navn for her ble jeg spurt om jeg kanskje ikke skulle vurdert og endre navnet til noe mer tradisjonelt (norsk). Det har vært en tanke men jeg får meg ikke til og gjøre det, mitt navn min identitet.

 

Arbeidsledig pappa med en prinsesse som har vært syk så å si i 1år uten at legen gjør så mye, det er jo ifølge han helt normalt og være syk 17 ganger i året. Sist hadde hun feber og voldsom hoste og når det var over rakk hun og være 2dager i barnehagen før hun fikk vannkopper. Gjett hva?

Når hun ble smittefri ble hun selvfølgelig småsyk og hostet i ett fra morgen til neste morgen, den natten dette holdt på var hun våken frem til 0400, og når du har en lillebror som finner ut at han skal miste tutten litt oftere samme natt bare for at begge foreldrene burde holde seg våkene hjelper det veldig lite på at denne pappaen skulle reise til Oslo på morgenkvisten.

 

En guttunge som roper på tutten og en jentunge som hoster og hoster frem til 0400 setter sine spor for far i hus sovnet ifra reisen. Nav måtte derfor kontaktes øyeblikkelig og informeres, min veileder var overrasket over at jeg i det heletatt tenkte tanken på og reise på kurs siden de hadde meldt meg på feil kurs. Nei altså ingen krise at jeg mistet kurset men kurs er kurs, og all kunnskap er god kunnskap var tanken min men sånn ble det ikke denne gang.

 

Hvis du tenker hallo dette er jo ikke så galt, du har det ganske greit. Ja jeg er enig men det du ikke vet er at jeg har noe som heter karma og den har virkelig gitt ifra seg den siste tiden.

For når jeg har ringt nav kommer jeg på at jeg skal sende meldekort i dag, men når jeg logger på ser jeg at den skulle vært sendt dagen før, så nå fikk jeg meldeplikt svikt med store bokstaver på skjermen. Neeeeeeiiiiii

For dere som ikke vet hva dette innebærer så betyr det at nav trekker deg for penger du får, jeg har jo så masse penger når jeg går arbeidsledig så det gjør sikkert ikke noe, eller ?

Okey jeg må ringe og si ifra at jeg har klart og glemme dette fordi jeg hadde et sykt barn jeg var så bekymret for i hele forrige uke at jeg ikke tenkte på meldeplikten.

Valget mellom ditt barn og innlogging på nav er egentlig ikke så vanskelig, men dette ble jo fra min side glemt.

At ett menneske glemmer er menneskelig svikt, alle kan glemme og når det ikke har skjedd før burde jo nav som også klarer og stå for menneskelig svikt gjennom og melde meg på feil kurs se bort ifra min feil for denne gang.

 

Hallo jeg skrev navnet på ønsket kurs og gav det til dem, hvordan er det da mulig og melde meg på feil kurs. Jaja klage er sendt så la oss håpe jeg vinner igjennom.

 

Hvis du tror min karma har gitt seg for denne gang tar du feil for midt oppi det hele ble jeg påkjørt av en tulling og. Grunnen til at vi har speil i bilen er for å bruke disse når vi skal rygge, selv om du egentlig ikke skal rygge inn i et kryss du nettopp er påvei ut av.

Vi kjørt in til en av veiene i krysset og halve bilen min står i krysset fordi vi stoppet foran et gangfelt og plutselig ut av det blå ser jeg ryggelysene til han foran og før jeg rekker og sette på revers og se meg bak blir jeg kjørt i stykker.

Jeg må jo få tid og mulighet til og rygge jeg og hvis du som er foran meg skal rygge mot meg. 

 

Neeeeeiiiiii dette har jeg faen ikke råd til, jeg tuter og tuter før jeg spretter ut av bilen og sier

o no brother you are sick in your head, shitt o no.

Vi blir selvfølgelig ikke enige for vedkommende sier han ikke så meg, men hallo når du rygger skal du jo se de som er bak deg, tenk om det hadde vært mennesker bak.

Skademelding sendt og forhåpentligvis er dette ute av verden så fort som mulig for jeg orker ikke mer, orker ikke tenke på alt lenger for jeg er sliten.

 

Hvor skal jeg starte, hva skal jeg gjøre. Jeg er faktisk kjempesliten mentalt. Mange tenker sikkert at jeg da burde la være å trene, men la meg si det sånn, uten trening ville jeg virkelig gått i veggen for jeg har måtte redusere mengden/typen trening grunnet vond skulder som ikke gir slipp på seg og selv da kjenner jeg på det.

Jeg trener nesten ikke styrke som jeg var så glad i, for selvfølgelig skulle jeg bli fulgt av karmaen på trening og. Et sted jeg virkelig har pleid og få utløp for min frustrasjon gjennom styrke og generelt trening. Jaja så lenge mine barn er friske og har det godt skal jeg ta mine bekymringer, utmattelser, angst og karma på kvelden når ungene enten sover eller på dagen når de er i barnehagen.

 

Før jeg avslutter må jeg få spørre om det er noen der ute med en veldig god karma som mer enn gjerne deler litt med meg?

 

Jeg setter jeg virkelig stor pris på det for jeg har det ikke så altfor godt. Lengesiden det.




 

Tredje og siste brikke på plass, nå er det bare og sette igang.

Mange brikker skal på plass for å prestere optimalt, det er alt fra god treningsplan til riktig kosthold. Jeg hadde som plan og ta for meg mer om kostholdet men som mange andre ganger går ikke ting som planlagt. Dagsformen min ville ta opp tema dagsform som er en sentral element i prestasjonene våre.  

Gjennom tidligere erfaring har jeg klart å påvirke min dagsform med mental trening. Jeg mener at vi gjennom styrket mentalitet kan påvirke vår vilje og motivasjon selv i dager hvor trening høres ut som pyton. Selvfølgelig forsvinner ikke den dagsformen vi er i ut i det blå men det jeg prøver å forklare er at vi kan påvirke denne formen vi får/har for hver dag med trening av psyken vår og. Mental trening dreier seg om de teknikkene vi bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program for mental trening.  En person med litt labre resultater for landslaget vårt har selv tidligere jobbet med en cd jeg kan anbefale. Her har han hatt fokus på syv komponenter. De to viktigste er Positiv forpliktelse og Tro på deg selv, som innebærer at du tror at du kan, du oppfører deg som at du tror du kan, du tenker på at du faktisk kan, og du vet at du kan. 

Faktorene rundt er Positive bilder, som innebærer at du tør å drømme store drømmer, og at du tar valget og følger drømmene dine. Det betyr også at du jobber med å skape positive bilder rundt det du ønsker å oppnå, og at du ser for deg at du håndterer utfordringer på en konstruktiv måte. 

Fullt fokus er det fjerde elementet og ofte regnet som en av de viktigste mentale ferdighetene. Du må øve på å ha oppmerksomheten rettet mot det du holder på med i den tiden som kreves. Du må beherske de fysiske og tekniske utfordringene så godt at du kan rette all oppmerksomhet mot selve prestasjonen. 

Det femte elementet er å være Mentalt beredt. Noen ganger kan det synes som om en konkurranse kommer overraskende på en utøver. De kan også si i etterkant at de ikke var forberedt. Man kan faktisk alltid være godt forberedt mentalt på enhver situasjon hvis man trener på det. Gode rutiner og å vite hva som skal til for at nettopp du skal prestere optimalt, er en forutsetning. 

Det sjette elementet er Distraksjonskontroll, også kalt refokusering. Distraksjonskontroll, sammen med det å ha fullt fokus, er essensielt for å kunne prestere på et høyt nivå over tid. Man må holde seg til kampplanen når det stormer som verst, og ha tillit til at de valgene man har tatt er riktige. Det gir stor mental styrke å føle at man kan. 

Det siste elementet er Konstruktiv evaluering. Etter at du er ferdig med en prestasjon, er det nyttig å reflektere over det du nettopp har erfart. Hva kan du forbedre, og hva er viktig å ta med seg til neste prestasjon? 

Nå har du en pekepinn på elementære faktorer som jeg har vært inne på tidligere innlegg som trening og kost. Sammen med dagens tema mental trening, som en alfa omega punkt vil du være bedre rustet til og nå dine mål.  Du kan mer enn du tror, stå på og bli kjent med den mest komplisert maskinen vi har.  



 

Lær og kjenn

Sist var det snakk om trening så da er det på sin rette plass og ta en gjennomgang av kost/mat for som de fleste vet kan kostholdet gi det lille ekstra. Vi må passe på at vi spiser riktig, at vi tilfører kroppen den riktige ernæringen både i form av type mat og mengde, for å yte maksimalt på trening eller i konkurranse. Maten er viktig for framgangen vår, av tidligere erfaring kan jeg garantere dette i likhet med mange andre.

 

Av nære og kjære har jeg ofte fått spørsmål om hva man bør spise og drikke før, underveis og etter trening for å prestere bra. Det jeg kan starte med og si til dette er at du har kommet langt når du er bevisst på dine matvaner og spiser og drikker riktig i forhold til trening og eventuelt konkurranser.

 

Hvordan du spiser gjennom en hel dag har en innvirkning i likhet med hva du spiser før og etter trening.

 

Før treningen

Mat og drikke før trening har betydning for prestasjonen, i alle fall det siste måltidet før trening for dette er siste mulighet til å fylle opp karbohydratlagrene og sørge for at væskebalansen er optimal. I tillegg er det viktig at dette måltidet er tilstrekkelig, slik at man ikke blir sulten under treningsøkten og heller ei er så stapp mett at man ikke makter å trene uten sure oppstøtt/gulp. Måltidet før trening bør være karbohydratrikt og inneholde noe protein.

 

Under trening

Prestasjon er nært knyttet til kroppens væskebalanse og muskulaturens tilgang på rask energi. Væsketap bør alltid erstattes på økter som varer lenger enn en halvtime. Vann den beste tørstedrikken men det er imidlertid ikke ideelt å innta vann alene for å erstatte et relativt stort væsketap som følge av langvarig/intensiv trening. I tillegg til vann bør det derfor inntas litt salter og karbohydrat, avhengig av lengde, intensitet og type trening. Gode rutiner på inntak av væske under trening er altså alfa omega for prestasjonene.

 

Etter trening

Under trening taper vi væske, glykogenlagre tømmes og kroppsprotein brytes ned. Det kan derfor være lurt å innta et lite måltid så raskt som mulig etter trening, her legger jeg ikke skjul på at en proteinshake kommer meg til nytte. For det er i dette tidsrommet rett etter treningen at kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer.

 

Under tøffe treningsøkter brytes kroppsprotein ned, så tilførsel av dette er et viktig element i vår restitusjonsinntak. Proteininntaket er med på å stimulere proteinsyntesen og reparere og bygge opp skadet muskelvev.

Nok en gang kan jeg trekke frem personlig erfaring med proteinrik kost som en god og forebyggende måte og komme inn i en veldig god og belastende treningsprogram med veldig få fravær grunnet vond kropp og dårlig restitusjon.

 

Men igjen som mange andre ting, vi dette være forskjellig fra individ til individ. Alt fra treningsprogram til kosthold varierer fra kropp til kropp for dette en meget uforutsigbar prosess. Det som passer min kropp passer kanskje ikke din, det som er best for meg er ikke så bra for deg og det som funker for meg funker ikke for deg.

 

Mitt mål er ikke å gi deg en fasit eller si hva du skal gjøre til punkt og prikke men og veilede deg, gi deg tips og ideer slik at du har noe og gå på.

Jeg kan med sikkerhet si deg at jeg gjennom mange år med prøve og feile, interesse og ikke minst kunnskap har lært og kjenne min kropp og vet hva som passer den godt i forhold til hva jeg ønsker og oppnå gjennom trening, hva burde jeg spise og hva burde jeg trene for og oppnå det ene eller det andre målet mitt.

 

Lær og kjenn din kropp.



 

Hva burde vi nordmenn gjøre nå



August har sprunget ifra oss med en fart og snart kan vi ønske september velkommen. Sommeren er over for denne gang, og etter uker med usunn mat og drikke er det på tide å legge fra seg paraplydrinkene og finne fram joggebuksa eller shortsen som har krympet. I mitt tilfelle har samboeren klart å krympe samtlige treningstøy jeg besitter, når jeg tenker meg godt om gjelder det faktisk hverdagsklærne mine og, merkelig!

 

Jeg har startet opp lett trening igjen etter ferien med en innstilt på at 1 september blir dagen hvor jeg setter i verk målrettet trening og kostprogram for å bygge helårskropp rustet for både tungeløft og lange løp, i førsteomgang Oslo halvmaraton 2017. Jeg snakker ikke om sommerkroppen for den er for LA og gjengen.

 

Tilbake til overskriften, vi har kost oss nok for denne gang. Nå er det på tide å ta fram joggeskoene og gi jernet igjen. Ikke misforstå meg for jeg er ingen motstander av at man skal kose seg av og til, men om dette blir en for stor del av året (husk at vi straks har høstferien, jule/vinterferie, påske, mai-dagene, osv.) blir det fort vanskelig å holde seg, eller komme i bedre form. Mitt budskap til deg blir derfor å motivere nære og kjære, venner og bekjente til å trene!

Sett dere mål og ambisjoner og motiver hverandre, konkurrer mot deg selv og søk heletiden etter å nå nye høyder.

 

Jeg skal for mitt vedkommende trene meg opp til halvmaraton, det skulle ikke vært et problem men fra og gå helt bort ifra kondisjonstrening for og trene styrke gjennom flere år, har satt spor for min kondisjon er i en bedriten form. Etter 10min på tredemøllen føles det som om jeg skal krepere, sånn bokstaveligtalt. Men med systematisk trening skal jeg jobbe for og komme tilbake til en god gammel form gjennom bruk av god tid og systematisk trening uten noen forhastede tiltak.

 

Det vil alltid være anbefalt og trene styrke fra min side men denne gang med spesiell fokus på beintrening. Min lange erfaring med styrketrening har gitt meg en god kjennskap til min kropp og hva som passer den, her er planen og ta fatt i en gammel slager nemlig pyramidetreningen som for noen år siden var populær og i mitt tilfelle, meget god og følge under min fotballkarriere.

Denne formen program har en innvirkning med at man oppnår bedre kondisjon ved å gjennomføre mange flere repetisjoner i treningen, enn at det kan kalles styrketrening. Vi kan på en måte si at dette blir en typisk trening som forbedrer muskulær utholdenhet i tillegg til at den gir oss større oksygenopptak, økt mitokondrieproduksjon og transport av oksygen.

Den maksimale styrken forbedres ikke (eller i liten grad) av typisk kondisjonstrening men dette vil eventuelt være neste ledd i treningslivet mitt når den bedrøvelige kondisjonen er oppe og går, så etter hvert vil en god kombinasjon av styrke og utholdenhet gå hånd i hånd.

 

Du kan være systematisk og følge alt til punkt og prikke men vi oppnår ikke optimale resultater av vår treningsprogram uten god kostholdsplan. Ved å sette av tid i kjøkkenet og finne de sunneste og best egnede matvarene/råvarene din kropp trenger, vil vi oppnå forbedring av prestasjonene våre i treningen, ikke minst når det kommer til følelsen av gjennomføringen av en økt og til gjengjeld vil resultatene dukke opp.

 

Husk at 70% av resultatene ligger i kjøkkenet mens resten på treningen. Følg med neste gang når jeg tar for meg kostholdet. En stor utfordring for folk flest om ikke verre for foreldre med småbarn i hus.

 

 

Alle sover, hold fartsgrensen

Da er vi så å si tilbake for fullt fra vår såkalte østlandsferie, en reise som gav samtlige av oss litt erfaring verdt og ta med.

De foresatte i hus hadde bestemt seg for avreise lørdag 9juli så planlegging og pakking var i gang noen dager før men det vi ikke hadde fått orden på var takboks. Grunnet sykdom i barnehagen klarte jentungen og selvfølgelig pappaen å bli syke reiseuken, på bakgrunn av dette gikk vi ikke inn for handel av takboks før på torsdag. Hvorfor være så tidlig ute når man kan stresse litt.

Det skulle vise seg at butikken ikke hadde muligheten til og hjelpe meg denne dagen og ba meg derfor komme innom på fredag. Helt i orden jeg trenger jo ikke takboksen før på ettermiddagen når jeg skal laste bilen.

Det skulle vise seg at denne fredagen ville sette i gang mye stressfaktorer for lagring av smuss og rusk i taket på bilen førte til at jeg raskt måtte innom bilforhandleren og gjenge opp sporene til takboksfeste på ny. Må tro om jeg ville få fikset dette en fredag klokken 13, først til verksted så tilbake til butikken og få takboksen opp, gjett om jeg var stresset. Tanken om kanselering av reise på lørdag kom sigende inn, pulsen økte og den gamle pappaen var stresset.

Fredagen skulle vise seg og bli en dag med mange hjelpsomme mennesker som sammen sørget for at lørdagen kunne holdes som avreisedag.

Vår 8timer lange kjøretur startet med at jentungen ble kvalm og kastet opp etter 10min kjøring, dette kommer til å bli en laaaaang biltur. I mine tanker var det bare og snu å reise hjem igjen og heller gjøre et nytt forsøk dagen etterpå, men madammen synes jeg var teit som kom med den ideen. 

Etter at jentungen hadde fått opp frokosten og melken hun hadde drukket var jeg passe panikkslagen og stressa for at hele bilen ville lukte spy og at jeg aldri ville bli kvitt lukten fra barnesetet hennes, jaja vi fikk i alle fall vasket litt slik at vi kunne fortsette reisen.

 

Minstemann sovnet så nå var det bare 1 igjen av de små bak som burde få seg litt hvile, men hun hadde så mye på hjerte at det tok litt tid, men lite oppmerksomhet var det som skulle til. Endelig sover de, så nå kunne jeg kjøre i ett for og komme fortest mulig frem slik at vi slapp urolige unger hvis og når de stod opp. Jeg holdt selvfølgelig fartsgrensen men merket at det var en utfordring til tider når man heletiden var nervøs for at ungene skulle våkne og klage for at de ville ut av bilen. Man ville kjøre lengst mulig mens de sov for ingen av ungene liker og sitte i bilen.

Vi hadde kjørt ett stykke så nå gjorde det ikke noe at de små stod opp, det var derfor på sin plass og strekke på beina og få i seg litt mat og luft før vi satt oss i bilen igjen og kjørte siste rest for denne dagen.

Jentene bak fikk se film mens minstemann sov til vi kom frem til leiligheten vi skulle overnatte på i byen midt i mellom øst og vest.

Neste dag sprang jeg til bilen mens de andre gjorde seg klar, iha her luktet det ikke spy så jeg var veldig glad og ivrig etter å sette i gang siste halvdel av bilturen. Siste strekningen inneholdt bedre veier, unger som sov og få biler i veiene så dette gikk fort, selvfølgelig ble fartsgrensen holdt.

Vell fremme var vi enige om at det egentlig ikke var så dumt og overnatte halvveis siden dette var de smås første lange biltur, men leiligheten vi bodde i hadde en redusert stand iforhold til forventingene med tanke på pris. Dette var ikke beste plassen for en familie, kan heller anbefales ungkarer på tur, konklusjon ble og kjøre hjem på en dag.

Hjemturen skulle derfor starte tidlig slik at vi fikk vært noen timer i byen midt i mellom øst og vest, her var planen og spise middag, leke litt og springe av oss energi frem til leggetid slik at ungene sov for natten, på denne måten ville vi bare bære dem opp og i seng når vi kom frem i 23tia. Minstemann sov store deler av de 8timene vi satt i bilen mens jentungen hadde bestemt seg for å bite tennene sammen og nyte vår fantastiske natur her i landet.

Hun ødela rett og slett den fantastiske planen vi hadde sett for oss, grrrr??.jaja da gikk heller ikke dette etter planen, men hun var rolig hele turen så vi får vel si oss fornøyde da.

Bilferien er over for denne gang, kjekt har det vel egentlig vært hvis vi ser på det totalt sett, selv om minstemann grein når han så bilen de første dagene etter at vi var kommet hjem.

En bilferie kan vel ikke utelukkes i fremtiden. Men det jeg kan konkludere med er at vi venter til de små blir større, kanskje skolealder og når de forstår litt mer av det at en pitstop vil si at vi må inn i bilen igjen. All ære og respekt til de små som faktisk klarte dette over all forventing, takk skal dere ha mine kjære.

Vanskelig rolle



Som far til en på 2.5 og en annen på 8mnd. må jeg ærlig innrømme at jeg ennå sliter med og forstå at jeg har tredd på meg papparollen. Det har virkelig ikke gått opp for meg, men det var en dag her da jeg så på jentungen min som hadde vokst opp til og bli en liten frøken at jeg i det lille øyeblikket innså at jeg var far. 

Hvordan skal jeg klare denne rollen ? Det finnes jo ingen fasit på oppdragelse, eller skole for foreldre jeg kan gå på. Dette blir en av mine tøffeste roller, og i mitt øye er det alltid god plass til og si at man kunne gjort en bedre jobb. Til tider kan jeg føle meg som en dårlig far selv om jeg jobber veldig hardt for og være den beste men tanken om at jeg kunne gjort ting anderledes dukker alltid opp når det ene valget blir tatt fremfor det andre.

Da livet som far eller en ansvarlig person for et lite vesen startet for meg var jeg virkelig redd, nervøs og usikker. Jeg skulle ut i permisjon, helt alene skulle jeg innføre egne rutiner,og dager skulle planlegges for meg og min eldste. Første uken startet med smser til moren til jentungen hvor det stort sett gikk i "hva skal jeg kle henne i, er det kaldt, holder det med dette eller må hun ha mer klær på"

Det var mye frem og tilbake, men den andre uken av min permisjon skulle virkelig bli en test. Jentungens mor reiste på cruise så jeg sprang av sted til Oslo der nære og kjære var, for det er virkelig kjedelig uten noen voksne rundt når man er alene på en ny plass uten noe særlig nettverk rundt meg.

Denne osloturen ble en virkelig test for meg, alt skulle pakkes og huskes, og på flyplassen måtte jeg gjøre alt på egenhånd. Pakke ut vogna mens jeg passet på jentungen osv. det jeg virkelig ble overrasket over var at ingen hjalp meg med vogna når jeg skulle inn og ut av flytoget i oslo, og heller ikke inn og ut av flybussen i stavanger. Her måtte jeg bære vognen opp og ned trappene med ungen oppi. Takk for hjelpen folkens!!!

Det var heller ingen stellebord i herretoalettene og stellerom var det ikke mange av så skifting av bleie ble gjort på gulvet i handikaptoalettene, ikke lett som bleieskiftende far.

Min permisjon nærmet seg slutten, jentungen hadde ikke fått barnehageplass fra januar så en oppsigelse rett før jeg skulle ut i permisjon førte til at jeg gikk lenge hjemme med min kjære datter. Det satt sine spor for og si det sånn, jeg er veldig knytta til henne så hun har virkelig blitt en spesiell brikke i livet mitt og jeg er veldig glad for det men jeg må innrømme at jeg hadde hatt godt av og jobbe igjen i januar selv om vi ikke hadde barnehageplass.

En papparolle er en vanskelig stilling som jeg håper jeg en dag klarer og tre inn i da det betyr mye og kunne utøve den viktigste rollen her i livet ikke bare for et barn men to små. Den ene en rolig sjel, den andre en travel liten mann med mark i rumpa...rett og slett 

Proteinbar og biiiiiiittelitt engasjert i kampen

Og la det gå n­­­­oen dager før man får postet ut et innlegg igjen er ikke alltid så lurt med tanke på at dagen i dag var matchday. Etter noen dager med EM pause braket det løs med et av mine favorittlag Portugal, mot Polen i kvartfinalen. Denne dagen skulle jeg selvfølgelig ta fatt i et innlegg og, det ble dessverre ingen innlegg om trening denne gang selv om det ble etterspurt av en leser som ønsket påfyll på det vi tok for oss sist. Med nok av ting på stell var jeg så smart at jeg syntes at man kunne ta fatt i prosjektet hjemmelagde proteinbarer i samme slengen, midt oppi alt dette.

Litt stresset på grunn av kampen fløy jeg inn og ut av kjøkkenet med litt av hvert på kok og i ovnen.

Jeg håper så inderlig de smaker godt når jeg er ferdig, men nå må jeg virkelig heie på Portugal så jeg setter meg litt ned. Plutselig hører jeg madammen rope, eh du det koker over her. Jeg var jo så opptatt at jeg glemte hva som kokte over så det første jeg sa var ja ser du matchen derifra du og eller. Her..ud altså hørte jeg litt lavt fra kjøkkenet og da forstod jeg fort at jeg hadde glemte noe. Sprang ut og kokkelerte litt mer før jeg sprang tilbake til sofaen.

Nå var det til mitt svake hjertes frustrasjon, straffekonk. Jeg hadde lagd ferdig granolaen med nøtter og havregryn jeg skulle ha i proteinbarene og avokadoen var klar til bruk, så nå var alt klargjort for siste finnish etter kampen selv om det ville bli sent.

Oppned på sofaen med mye banning, svetting og nerver i sving endte med lykkerus og etterhvert ferdige proteinbarer som skulle stå til dagen etterpå. Ånei, min dag og stå opp med minstemann klokken 6, smarte meg springer opp og for og finne puten i 2tia.

Som dere kanskje skjønner ble det ikke noen innlegg denne dagen da jeg ønsket bilde av ferdig produkt. Dette da jeg kunne tenkt med å lage proteinbarer av det noe uvanlige, nemlig gjennom og tilsette de sunneste råvarene og bygge opp en bar med veldig lite karbohydrater og med mye proteiner og sunn fett. Jeg regnet på mengden næringsinnhold i alt jeg tilførte denne baren så det er og en liten grunn til at selve lagingen tok noe lenger tid enn vanlig.

For og gjøre den litt spesiell tok jeg for meg en grønnsak som jeg aldri har sett bli brukt i proteinbarer nemlig avokado. Jeg har søkt og jeg har sjekket opp dette men ikke klart og finne noen barer med denne grønnsaken, håper derfor det smaker godt med denne tilsettingen for andre og, og ikke bare meg. Planen er å ta med noen smaksprøver til nære og kjære for testing, slår den an blir denne lagret som proteinbar type 1. Ønske tenkning er å ha 2-3 forskjellige smaker/typer lagd med de sunneste og mest næringsrike råvarene som ikke benyttes i proteinbarene vi har i butikkene.

Proteinbar ferdig, sjekk

Portugal i semifinalen, sjekk

Gøy og være pappa med hobby, og ikke minst å teste forskjellige smaker og rare kombinasjoner som man ikke skulle tro passet ilag men som viser seg og smake godt sammen.



 

Må du alltid trene ? !!

De som kjenner meg vet at jeg var litt kraftig i barne- og ungdomskolen, men ting forandret seg løpet av kvelden så fort jeg begynte på videregående skole. Jeg tok fatt på livet, endret på kostholdet mitt samtidig som jeg meldt meg inn på et treningssenter.

Hver dag etter skolen var det opp til T-banestasjonen og til senteret for å springe på tredemølla, tøye ut og trene magen. Det gikk stort sett i det samme pluss noen økter med fotballtrening og kamp.

Jeg gikk vel ned en god del kilo og fikk en helt utrolig kondisjon, jeg kunne springe opp og ned under en hel fotballkamp og ikke minst springe og springe i timevis på en tredemølle.

Mitt desperate forsøk på og komme inn i en fit kropp fikk jo selvfølgelig konsekvenser i lengden, jeg hadde utviklet jumperknee på begge knærne som, for og si det mildt, var meget vondt. Rehabiliteringstrening ble satt i gang hos flere fysioterapeuter og det kom selvfølgelig frem at styrketrening var viktig.

Noe senere åpnet det seg en ny verden for meg, jeg hadde ikke vondt, jeg følte meg sterkere og frykten for og bli skadet i dueller på fotballbanen forsvant. Jeg hadde rett og slett fått øynene opp for styrketrening.

 

Videregående over og arbeidslivet i gang, endelig hadde denne unge karen muligheten til å kombinere jobb og kveldsskole. Jeg hadde jo plutselig forelsket meg i styrketrening etter en lang pasienttilværelse hos fysioterapauter som gav meg et ønske om å hjelpe andre gjennom trening. Jeg meldte meg til personlig trener utdannelsen men ettersom det tok på og studere og jobbe følte jeg meg aldri klar til og ta fatt i eksamen, så en utsettelse fant sted.

De som utsetter prøver vet at det bare blir vanskeligere med tiden som går, for du utsetter og utsetter lesingen, og før du aner ordet av det nærmer det seg og du føler deg fremdeles ikke klar. Vi kan altså si det slik at jeg lærte utrolig mye og jeg kan veldig mye den dag i dag men jeg tok dessverre aldri den prøven som kunne gitt meg autorisasjon til og jobbe med noe jeg er så glad i.

Men jeg er glad jeg tok utdannelsen selv om jeg brukte mye penger på dette, for nå kan jeg sette opp egne planer og ta fatt i treningen på en optimal måte som passer meg og min kropp best.

 

Den siste tiden har jeg hatt et mål, og derfor har jeg satt opp et program for økt muskelvekst gjennom 12uker, for så å gå over til eksplosiv trening.

I den første fasen har jeg lagt fokuset på knebøy, markløft og blant annet benkpress, det er selvfølgelig andre øvelser og men de jeg nevnte over har vært hoved øvelsene i treningsøktene mine.

Jeg skal ikke gå inn på noen form for apparater osv. da jeg foretrekker frivekter ettersom det gir en mer naturlig bevegelsesbane. Gjennom min systematiske progresjon for optimal fremgang har jeg gradvis gjort treningen hardere gjennom økt belastning og økt antall reps og sett. Denne 12ukersplanen har bestått av 4planer der hver har fått 3uker på seg. 

Mine planer har bestått av både styrke, der det har vært opp til 6 reps, og muskelvekst med reps mellom 8-12, som regel har jeg forholdt meg til 3-4sett.

 

Den siste tiden har jeg malt litt på rommet til minstemann, etter at jentungen har blitt levert i barnehagen, så treningene har blitt litt kjappe og veldig tunge da pausene mellom hver sett har vært mindre enn vanlig.

Her hjemme en dag var det snakk om å hente jentungen tidlig fra barnehagen, så da jeg valgte og kjøre til treningssenteret rundt 1230 tiden var madammen i hus meget oppgitt, jeg fikk rett og slett høre en setning jeg ikke har hørt helt siden videregående nemlig «må du alltid trene..?»

Jeg viste ikke helt om jeg skulle svare eller late som jeg ikke hørte den, for jeg skal innrømme at jeg kanskje har blitt passe avhengig av denne hobbyen vi kaller trening så et svar til madammen ville jeg uansett ikke hatt, ikke noe fornuftig i alle fall.

Altså en dag uten hadde sikkert ikke gjort noe men dette var jo siste uken med 12ukersplanen min så hodet mitt sa at jeg måtte få fulført dette. Før jeg kjørte av sted kom jeg på at jeg hadde glemt proteinshaken min hjemme men jeg turte ikke gå inn igjen så denne økten ble avsluttet uten proteintilskudd.

 

Vi kan si det slik at jeg gjennom disse 12ukene har benyttet meg av proteiner da det er essensielt for å reparere og bygge muskelmasse. For en variert kost og tilskudd av proteinshake på 20-40 gram proteiner etter trening viser at en kombinasjon av myse og kasein gir det beste opptaket av aminosyrer for å oppnå bedre treningsresultater. I tillegg har det vært nødvendig med karbohydrater for uten nok av dette vil jeg ikke maktet og prestere maksimalt på treningen.

 

Personlig føler jeg at mine resultater ville vært noe redusert i forhold til nå, uten proteiner og riktig mengde karbohydrater. Men igjen så er dette et meget omstridt tema som flere aktører diskuterer og aldri blir enige om så jeg velger her og ikke gå så alt for mye inn på det temaet pdd.

 


 

Vennskapet mellom grønnsaker og vafler, vil de finne tonen?

De små sitt forhold til mat er veldig varierende, det vet vel de fleste foreldre. Vi har en tid hvor vi kan skryte uhemmet av barna våre som spiser alt av fisk, grønnsaker og frukt når de er i en alder av 1år.

Så fort barna begynner i barnehagen blir det andre boller, de ser vel hva de andre ungene i barnehagen gjør og spiser for plutselig er det helt stopp på det meste.

Hva gjør vi da? For vi ønsker jo at ungene våre skal vokse opp med et variert og sunt kosthold..

 

Vi her i hus har dog vært litt heldige som har små som liker grønnsaker, men ikke alle grønnsakene finner veien til magen. Så her en dag gikk jeg faktisk rundt og tenkte på en smart måte og få i ungene grønnsaker på gjennom eller sammen med noe de allerede liker.

Jentungen min er veldig glad i vafler og kan nesten spise dette så det tyter ut av ørene, noe vi fikk erfart første gang hun spiste det.

Vi var hos hennes oldemor som er veldig glad i kaffe besøk og som på bakgrunn av dette har fått en beherskelse i det og lage noen av de bedre vaflene man kan finne

En naturlig forklaring på dette er vel egentlig alle barnebarna og de rundt 17 oldebarn som har forelsket seg i vaflene hennes.

Det er alltid greit og ha det alle er så begeistret for på lager, så en liten tur en gang i uken i alle fall har fått ungene i slekta til og assosiere oldemor med vafler, vafler og atter vafler for det blir alltid servert hos henne.

 

Okey så hva gjør jeg?

Kanskje et forsøk på å ha grønnsaker i vaflene men hvordan gjøre dette uten at ungene ser og legger merke til alt det sunne i det gode. Vi kan i alle fall ikke ha småe biter eller raspe grønnsakene for både klumper og farger vil sette de gode vaflene på spill.

Så gjennom og koke de harde grønnsakene og raspe de myke før vi videre kjører de i en blender så det ligner på mouse er og anbefale.

 

Denne formen for grønnsaksbehandling foretok jeg meg på den store vaffeldagen vi pleier og ha her i huset, nemlig søndager.

Jeg gjorde klar en vaffelrøre og satt den i kjøleskapet for å svelle i 15min, og imens kjørte jeg 4 kokte gulrøtter, 1 raspet squash og 1 kokt avokado i blenderen til mouse. Tok så ut røra og blandet sammen grønnsaksmousen med røra.

 

Alle vaflene ferdig stekt, ungene rundt bordet og spiste vafler etter vafler uten noen kommentarer for disse smakte som helt vanlige vafler.

Jeg kan nevne at jeg reduserte sukker innholdet til det halve av oppskriften men valgte likevel og beholde en liten dose for og bevare den vanlige og barnevennlige vaffelsmaken.

Okey så måtte jeg ty til litt sukker, kanskje var den ikke så sunn likevel eller ei men den har nå redusert sukkermengden og attpåtil fått tilsatt en liten dose grønnsaker så jeg velger og si at dette ikke kunne blitt bedre.

Dette ble en god vennskap, grønnsakene kom godt overens med vaflene og gav oss her i hus en god opplevelse med en herlig smak og duft av nystekte vafler.



 

Desperat forsøk på å beholde 20tallet endte med ny vri

Forleden dag fylte jeg dessverre 30år, som de siste 29årene skinte solene denne dagen og. Ned trappen kom den evig ungdommelige pappaen som hadde fått for seg å levere jentungen i barnehagen med sykkel.

Når jeg nå ser tilbake på dette var det nok et desperat forsøk på å bevare den unge og sporty selvfølelsen, for med lite luft i dekkene og en jente på 13kg ble den lange sykkelturen med en evigvarende bakke både tung og vond.

 

Tilslutt var jentungen levert og turen hjem hadde en pitstopp på statoil for pumping av luft i dekkene, jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at dette ikke ble gjort før jeg hadde noen bakpå sykkelen for plutselig var det som og gå på skyene.

 

Vel fremme i heimen var det tid for gressklipping i selveste bursdagen før det bar av sted på trening.

Selv om man fyller ett rundt tall går verden rundt og det hverdagslige må gjøres, livet går jo videre.

 

Så med god samvittighet etter treningsøkten satt jeg meg i bilen, ringte den digge madammen for og høre om familien skulle ta seg en tur til byen og spise.

Vi kom i alle fall frem til at vi skulle se ann jentungens dagsform etter en lang dag i barnehagen etter en rolig helg. Vi kan mildt sagt si at mandager er en dag hvor det fort kan bære preg av frustrasjoner og mye følsomme tårer for så lite.

Jentungen var hentet og overraskende nok gikk det ganske greit og få henne in i bilen. Vi kan si det slik at samtlige vet hvem jeg er, jeg er han som alltid springer etter ungen sin for og få henne inn i bilen, både opp og ned i parkeringsplassen og rundt og rundt bilen.

 

Jentungen i bilen og en liten stopp hjemom for å hente resten av gjengen før det var av sted til byen og se på folkelivet, de store cruiseskipene, nyte solen og ikke minst spise middag. Som de fleste vet er Burgere og pomesfrites en sikker vinner hos barn, så en eksklusiv bursdagsmiddag ble det ikke men godt var det.

Etter middagen ønsket jeg og gjøre det bitte litt spesielt siden det var 30årsdag, en liten vri var og si til ungene at de skulle få hver sin ting i yndlingsbutikkene før vi tok turen hjem.

 

Vell fremme i vår casa skulle ikke ungene legge seg ennå selv om de var trøtte, styrte, grein og klagde for feiringen var jo ikke over før is og kake var inntatt og en skattejakt etter gaver gjennomført.

Så med en trøtt jentunge hengende etter og en klagende krabat i bakgrunnen ble det en nokså rask og morsom gavejakt her hjemme.

Pakkene pakket opp, is og kaka slukt ned og opp sprang vi for å stelle unger og legge dem etter en fantastisk dag med en vri og en desperat følelse preget av forvillelse over noe som bare er et tall.



 

God tid hva gjør man ?

En sunn pappa hobby-blogg fordi jeg har så inn i granskauen god tid samtidig som jeg ønsker å dele litt av meg selv med dere.

Denne hobby forfatteren er født i storbyen Oslo med aner fra et annet kontinent med interesser bestående av fotball, skole, sats og tid med venner og familie.

 

Det kom dog en dag hvor denne bygutten (lik mange andre) fant veien til landet, under denne flytteprosessen var jeg dessverre litt uheldig og takke ja til en jobb jeg ikke helt følte fikk frem det beste i meg. Noe senere ble situasjonen verre da jeg var så uheldig og oppleve de dårlige tider i jobbmarkedet.

 

Nå har jeg som nevnt over derfor bedre tid, men det er dermed ikke sagt at man er heldig og får gjort mer for i mitt tilfelle har man heller maktet og lage seg mer arbeid. Ett nevneverdig eksempel kan være bordprosjektet mitt, her var det dager jeg jobbet langt ut på nettene i garasjen og trodde jeg gjorde ting så bra men dagen etter viste det seg og være feil og mangler.

De fleste av oss som har jobbet på nettene vet at hode ikke alltid henger med selv om det ikke føles sånn der og da. Enkelt sagt var bordprosjektet beregnet ferdig en stund før jul men som i bygg bransjen ble denne fristen dratt ut til 24desember klokken 12 (full kontroll for gjestene skulle ikke komme før  1600)

 

Tiden jeg har går til mye fornuftige ting som jobbsøking, studier, trening, være en familiefar og ikke minst finne på nye prosjekter og tukle med. 

Som dere sikkert forstår er neste prosjekt blogging som jeg egentlig skulle ta fatt i mens jeg byggde det fantastiske bordet, tanken var og ta dere med step by step men det er dog en stund siden bordet ble ferdig så dette blogtemaet faller bort men tanken på blogg forblir.

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
hits